Nok en fin morgen å våkne til. Oppdager at Nirvana allerede har slept seg inn til verkstedet ved land -  ved hjelp av gummibåten sin. Det varer ikke lenge før den blir løftet opp på land. 
Alle skipper´ne – Rolf, Ove og Tore – rodde snart på land for å følge med, og sjekke båtens tilstand.

Ny propell er bestilt og skal komme hit før kl 12 i morgen. Diverse forberedende arbeid ble gjort i dag, i morgen er det bare å sette på propellen.

Vi flytter oss till Ålesund seilforenings hyggelige havn som ligger like ved, der vi ble tildelt fine plasser. Her er det full tilgang til serviceanlegget og strøm. 

Mannskapet på Nirvana inviterte på rekeaften som vi inntok på brygga, der det er laget fine bryggebord. 

De som venter på Talithas ferielogg må vente litt til. Tekniske problemer er enda ikke løst.

Skip o´hoi

 
søndag 29. juli 2012I

Ingen kjenner dagen før solen går ned, er et kjent nordisk ordtak. Det har vi merket de siste par dagene.

Den eldste delen av stuene på Håholmen

Vi våknet til en strålende dag på Håholmen. Det var sommer, sol og øya var veldig sjarmerende. Vi tok en runde for å se de nydelig omgivelsene, og her kan man lese litt om Håholmen

Bud - fortsatt ved Atlanterhavsveien - ble neste mål, og vi la ut over Hustadvika. Det var ikke ”flatt vann” som sist, men noen dønninger. Det var helt greit. På vei inn til Bud ringer John (styrmann Lisbeths bror). Han var der på biltur, hadde sett fire seilbåter ute på sjøen og ville høre om det var oss. 
Det ble et hjertelig gjensyn med ham og Siri, Anne Kari og Trond da vi kom inn. Trond inviterte til lunsj på Brygggja, og der hygget vi oss med mye god mat.

Søskentreff på Bryggja i Bud

Så oppdaget vi at Nirvana gikk fra brygga for seil. Egil har oppdaget at gearoljen er litt blakket (spor av vann), og vil ikke vente til i morgen med å dra till Ålesund. Vi andre fulgte etter. Det ble litt seiling, og en del slep, - avhengig av vinden. Etter nær ni timer kom vi til Ålesund – en time over midnatt. La oss på svai utenfor service-verkstedet han skulle til, og samlet oss ombord i Nirvana for en liten ”night cup”.

Nirvana i full fart mot Ålesund

Skip o´hoi

Det ble litt sen avgang i dag siden flere ville handle på formiddagen.

Vi ville også benytte anledningen til å fylle opp dieseltankene , og mens vi lå og ventet på tilgang til pumpene hørte vi at mannskapet på Nirvana ropte. Båten deres hadde ingen framdrift. Mistanken var selvfølgelig at propellen var falt av.

Talitha – som akkurat forlot tankstasjonen - bukserte dem inn til Redningsskøyta som lå bare noen få meter unna. Heldigvis hadde de der dykker ombord, og mistanken ble bekrefte -  propellen var borte.

Splint hadde en ekstra ombord, en fast propell som de har hatt liggende i mange år. Lykken var stor et kort øyeblikk – helt til det ble oppdaget at distansehylsen manglet.

Så begynte den virkelige jobben med å lage en distansehylse som kunne benyttes sammen med propellen til Splint. Det manglet både akselmutter, låsebrikker etc.

Mannskap på RS Erik Bye satte i gang en fantastisk jobb med flere dykk inkludert   fotografering, og med å lage ny distansehylse av materialet de fant i sitt verksted.

Etter noen timer klarte de å få tilpasset hylse slik at propellen kunne monteres. Det er ikke lett å få tiendedels millimeters nøyaktighet under vann, så de har gjort en jobb som er langt over hva man kan forvente.  Den hjelpen som ble gitt av mannskapet på RS Erik Bye er helt enestående - Redningsselskapet  skal være  meget stolt av dem.

Vi er overbevist om at denne nødløsningen holder til Nirvana forhåpentlig kan få ny propell i Ålesund om noen dager.

Sent på ettermiddagen kunne vi forlate Kristiansund og etter et par timer kom vi  til Håholmen, en liten perle i farvannet ved Hustadvika. Vi hadde en liten rask ankerdram ombord i Siraz, og ble enige om å ta middagen på restauranter her. Og middagen var veldig bra – alle var fornøydde.

Når skydekket forhåpentlig letter litt i morgen håper vi å få se mer av den flotte naturen her.

Skip o´hoi

Aftenstemning i Børøysund på Hitra

Det var en flott morgen da vi la Børøysund på Hitra bak oss i morges.

Det var lite vind, flatt vann, mye sol og en fin dag underveis til Kristiansund. 
7½ time går fort under slike forhold.

Da vi var vel i havn hadde vi en hyggelig samling ombord i Splint. Dette pleier å være en vanlig ”seanse” etter en dag på sjøen, der vi prater om hvordan turen har vært.

Vi rakk også å få handlet litt nødvendig føde før butikkene stengte. Butikksenteret lå et godt stykke fra havna, men det ga fin mosjon.

Etter middag var det skippermøte ombord i Nirvana – med deilig hjemmelaget bløtkake og nogot attåt.

Hvis vær og vind blir slik prognosene sier går vi kanskje over Hustadvika til Bud i morgen.

Skip o´hoi

torsdag 26. juli 2012

Det ble tidlig start fra fra Stokksund i dag. Etter nærmere syv timer hadde vi lagt bak oss 44 nautiske mil. Undervis – på høyde  med Bjugn – møtte vi søsteren og svogeren til skipper´n på Talitha som kom med sin motorbåt, tok bilder og vinket til oss da vi passerte.

Her i Børøysund på Hitra ligger vi bra. Restauranten i havna – Skuta - lokker med en femretters middag og fire glass gode viner til 1220 kroner per kuvert. Vi går  heller ut å spise en annen dag i stedet.

Her har vi dessverre ikke internett-tilgang. ICE er ikke stabil her oppe.

I morgen legger vi kursen mot Møre og Romsdal.

Skip o´hoi

Vinden løyet i natt og vi startet kl 07 fra Seterviken. Det var motvind, men ikke mer enn 4-7 m/s.

Sjøen hadde roet seg betraktelig, så vi hadde en fin tur sydover. 

De andre to i escaderen lå i Stokksund – en tur på 31 nm. Vi var innstilt på å fortsette videre sydover, men siden de andre fortsatt lå i Stokksund gikk vi dit. 

Stokksund er en tidligere kommune i Sør-Trøndelag, nå den nordvestlige delen av Åfjord kommune. Gjestehavna – Kuringvågen – er bra, lun og fin med nødvendige faciliteter.

Middagen på kroa - gratinert laks - smakte fortreffelig.

Skip o´hoi

Kulingen fortsatte, og vi valgte å bli liggende. Talitha og Nirvana forlot oss og fortsatte turen sydover, mens vi har gått en lengre tur i området her i Setervika.

"Parkering" av båter for turistfiskerne

I dag har det ikke regnet – og på ettermiddagen klarnet det opp, endelig.

Hadde planlagt å spise middag på kroa, men den var stengt i dag.

Skip o´hoi

Vi ligger i Setervågen. Det er gråvær, kuling og regn.
Vi går tur - og handler på butikken. 

Merete lager svele, og hun og Tore inviterer oss alle på kaffe kl 14. Svelen smakte fortreffelig. Noen av oss hadde ikke smakt det før, så det var en ny og fin smaksopplevelse.

Brukskunst på bygda

Værmeldingene sier at stiv kuling rett i mot vår kurs skal vare flere dager, så vi avventer - og legger foreløpig ikke videre planer.

Kvelden ble avsluttet under cockpit-teltet ombord i Siraz.

Skip o´hoi

Planlagt avgang var kl 08 i dag morges, men som vanlig var gjengen klar lenge før det. Klokken 0745 kastet vi loss. Det var svak vind rett i mot – og det ble tre timer med motorkjøring før vi kom til Rørvik. Der mønstet mannskapet på Splint av og gikk på land. Nirvana og Talitha benyttet anledningen til å fylle diesel.

Vi fortsatte ferden vår sydover. Klokken 1524 hadde vi ett minutts stopp til minne om det som skjedde for ett år siden.


Vinden økte på – rett i mot som vanlig– og vi gjorde noen ”krumspring” innaskjærs for å unngå ubehagelig sjø. Etter 10 ½ time kunne vi endelig legge til i Setervågen, på grensen mellom Sør- og Nord-Trøndelag. Her lå det to motorbåter sidelengs, men da vi kom inn var de raske med å kaste fortøyningene og forlate brygga, og det plass til alle fire båtene.

Mens vi var samlet til ankerdram ombord i Nirvana tok skipper Rolf en tur opp til kroa for å sjekke åpningstider. Svaret var at de holdt oppe så lenge det var behov for det. Så det ble en tur på kroa.

På kroa i Setervågen

Det ble en burger (veldig god) med pommes frites på de fleste av oss. 
Verten – som hadde fri i dag – dukket opp og holdt ”gutta” med selskap. Han var god på å fortelle vitser ..

Kvelden ble avrundet ombord i Splint.

I skrivende stund blåser det sydvestlig kuling og prognosene for morgendagen er det samme.

Skip o´hoi

lørdag 21. juli 2012

Vi skulle fylle diesel i dag, men det ble en lang "seanse". Først måtte vi vente mens en motorbåt med unge, ganske påvirkede ungdom fylte drivstoff. Ett av mannskapet fisket og to andre lagde litt show på på brygga. En av dem stupte ut i sjøen da de var klare for avgang.

Endelig ble det vår tur. Systemet fungerte dårlig, og kredittkortene våre ble avvist gang på gang. Etter nærmere tyve minuttters forsøk lyktes vi endelig. Skipper´n på Nirvana skulle fylle etter oss, men han ga opp etter en stund.

Vi hadde regn og vind fra vest, og i begynnelsen var vindstyrken behagelig. Etter hvert økte den på – opp til kuling. Det var vi litt uforberedt på, men ingen problem. Men vi takler det også.

Det ble en kort ”arbeidsdag” i dag, Nådde øya Leka – litt nord for Rørvik i Nord-Trøndelag  etter fire timer. 

Avsluttet dagen med hyggelig skippermøte og kaffekos på land.

Mannskapet på Splint (Audny og Bjørn) skal reise hjem i morgen fra Rørvik, så vi drar innom der før vi fortsetter videre, antakelig til Setervika.

Skip o´hoi

Det var en fin men kjølig morgen da vi forlot Tjøtta i morges. I nordavind heiste vi seil og hadde en super seilas.

Fra serien Himmelblå

Planen var å ta en tur innom Ylvingen der NRK-serien Himmelblå var spilt inn, så vi tok ned seilene og gikk inn til gjestehavna. Den var liten – med få gjesteplasser. De var alle opptatt, så vi nøydde oss med å ta bilder fra båten. Utrolig at denne lille, litt forfalne havna og stedet skulle bli gjenstand for en TV-produksjon.

Vår seilas fortsatte til Brønnøysund. Her er det fint å ligge. En grei "gjennomgangshavn", et naturlig sted å stoppe for proviantering.

Nirvana forlot oss i går og seilte til sitt sommersted på Hamnø der datter og barnebarn var kommet. I dag møttes vi igjen her i Brønnøysund.

Det ble felles middag på land – deilig kveite. Kokken kom inn og hilste på Egil. Han hadde vært lærling hos Egil på 70-tallet. Ikke rart at maten var god.

Skip o´hoi

Gjestehavna på Tjøtta

Til tross for lave temperaturer - 9 grader på morgenen og 11 utpå dagen - har det vært en fin dag.

Solen har beæret oss med sin tilstedeværelse i lengre perioder, noe som gjorde naturopplevelsen større.

Nok en gang ligger vi i leia til kystens traver -  Hurtigruten - på sin vei mellom de forskjellige byene.  Siden skipet het Finnmarken måtte skipper´n ta bilde. Passasjerene ombord nyter nok synet av vår fantastiske natur, men kanskje vi hadde  det enda bedre. Vi kan oppleve dette mens vi selv er i ett med naturen – i rolig tempo og utsikt til alle sider.

Vi valgte å gå til Tjøtta i dag, en liten havn ved Alstadhaug på øya Alsta mellom Sandnessjøen og Brønnøysund. Kom inn relativt tidlig på ettermiddagen, og fant plasser på den ene brygga som er til disposisjon for gjester. Nå er det syv båter, og helt fullt. 

Etter middag ble det en liten kveldstur.

Skip o´hoi

Polarsirkelen som står på øya Vikingen

Det regnet i natt, men ga seg på formiddagen.

Og endelig hadde vi vinden med oss. Vindstyrken økte etter hvert og ga oss god fart og en flott seilas.

Vi passerte Polarsirkelen igjen, og la bak oss den arktiske delen av landet.

Målet i dag var Lovund, en øy ute i havgapet mellom Sandnessjøen og Mo i Rana. Øya er et samfunn i vekst med rundt  400 innbyggere og et blomstrende næringsliv.

Vi har gått en lang tur og sett på omgivelsene. Her er et fint rorbuhotelll, bra  turmuligheter - blant annet til Lovundfjellet som er 623 meter høyt - og vakker natur.

Træna sett fra Lovund

Rundt årets første sommerdag kommer lundefuglene i tusenvis til fjellet her for å hekke.

Skip o´hoi

tirsdag 17. juli 2012

Planlagt avgang i dag var kl 08. Et kvarter før var vi klare og gikk ut til tankstasjonen for fylling av drivstoff.

Det var en skyet morgen, og vinden hadde løyet betraktelig siden i går. Underveis økte den til kuling fra sydvest, det kom regn og det var svært dårlig sikt. Ikke lett å se det flotte landskapet rundt oss.

Sommer på Bolga

Etter nærmere syv time kom vi til Bolga, en øy som ligger mellom Bodø og Brønnøysund. Havna er ikke stor, men siden vi kom ganske tidllig fant vi gode plasser.

Splint – som har ligget i Sennvika på Tverrlandet de siste dagene, og som fikk nytt mannskap i går (Audny og Bjørn) kom hit ca en time etter oss, og det ble et hyggelig gjensyn.

I fjellet Bolgbørra er det et hull gjennom fjellet som likner på Torghatten. Der oppe får man en flott utsikt over skjærgården. Men nå er det lavt skydekke med dårlig sikt, og ikke lett å se skjærgården.

Ellers er det som andre steder langs denne kysten et stort fiskebruk for oppdrettslaks, rett utenfor moloen.

Skip o´hoi

Vi er fortsatt i Bodø, og dette er siste stopp på ferden vår nordover. Nå skal vi vende om og sette kursen sydover. Planen var å begynne i dag, men kuling fra syd/sydvest er ikke særlig gunstig for oss. Derfor ble vi liggende her en dag ekstra i håp om å få  bedre vindforhold.

Kunst i Bodø havn

Det har ikke vært noe program i dag. Vi har vasket tøy og handlet - og skipper´n traff  folk på brygga som han pratet med, kjente og ukjente.

Nå er det 6 uker siden vi startet hjemmefra, og i løpet av den tiden har vi stort sett vært  på farten. Det er noen steder på Helgelandskysten vi enda ikke har besøkt, og det vil vi prøve å gjøre noe med på veien sydover.

Skip o´hoi

Det er landligge i Bodø. På formiddagen gikk vi tur for å se litt av byen, og nærmet oss brannstasjonen da en brannbil kjørte ut med fulle sirener. To andre fulgte etter med blålys, og vi ble interesserte.

Det viste seg å brenne i et bolighus noen gater unna.  Røyken sivet ut, tykk og mørk. Etter hvert hørte vi vindusglass sprekke, og flammer stakk  ut fra øverste etasje. Fikk vite at tre personer var evakuert og ingen var igjen i huset.

Vi gikk ned til kaia der Hurtigruten har anløp og så den komme inn. Turistene strømmet ut. Noen gikk til buss for å ta sightseeing, andre skulle på event-trip med to ribber som l lå klare. Turistene (mange av dem godt voksne) fikk utdelt overlevelsesdrakter og redningsvester før de gikk ombord i båtene som tok dem ut til Saltstraumen.

Senere ble vi hentet av Jan Erik som kjører oss med bil ut til Saltstraumen, som er  verdens sterkeste tidevannsstrøm. Strømmen er tre kilometer lang og på det smaleste bare 150 meter bred. Hastigheten på strømmen er omtrent 22 knop (40 km/t).

Utflukten ble avsluttet med kaffe hjemme hos Berit og Jan Erik. De har vært med oss på deler av turen som mannskap på Splint. Det har vært utrolig fint å ha dem med, hyggelige og positive som de er.  Nå har de også satt av to dager til å ”guide” oss i området. Stor takk til dem.

Skip o´hoi

I Bodø. Sammen med Helga og Roar så vi på kahytten som var blitt fjernet fra et skip som var med i ekspedisjonen i Antarktis.

Skipet kom senere til Rognan i Nordland for ombygging, og denne delen av skipet ble fjernet. Helgas´s oldefar fikk kahytta, og den ligger nå i Bodø og skal etter planen tilbake til Sør-Georgia.  

Litt historie:

Ernest Henry Shackleton (født 15. februar 1874 i Kilkea, County Kildare, Irland, død 5. januar 1922 i Grytviken, Sør-Georgia) var en britisk polarforsker med irsk bakgrunn.

Shackelton startet sin Antarktis-karriere som fenrik på Discovery-ekspedisjonen ledet av Robert Falcon Scott. Scott og Edward Adrian Wilson nådde 82°17'S den 31. desember 1902, som da var det sydligste punkt noe menneske hadde vært. Ernest Shackleton var også med i "Sør-gruppen", men ble beordret til å vente på 82°15'S med hundene.

Det har i ettertid blitt hevdet at Scott og Shackleton i løpet av denne ekspedisjonen ble uvenner og at dette var grunnen til at Shackleton ikke fikk være med til det sydligste punktet. I løpet av turen sydover utviklet Shackleton skjørbuk, og han ble derfor sendt tilbake til England av Scott tidlig i 1903, før ekspedisjonen var over. Enkelte forfattere har hevdet at dette ble gjort på tross av at Shackleton på dette tidspunkt var så godt som symptomfri og at Scotts motiv var å kvitte seg med et ekspedisjonsmedlem han så på som en konkurrent. Selv om det er usikkert hvordan forholdet mellom Scott og Shackleton var på det personlige plan, kom de i de neste årene til å være de ledende i Storbritannia innen polarekspedisjoner. Som en følge av dette konkurrerte de om midler fra de samme sponsorene, og det var uunngåelig at det ble konkurranse mellom de to. De sto også, til en viss grad, for ett skille i britisk polarteknikk. Der Scott dyrket det tradisjonelle britiske med menn som trakk sleder til fots, var Shackelton av samme oppfatnig tidlig i sin karriere. Begge satset på hester og motoriserte framkomstmidler, men de viste seg dårlig egnet. Hunder hadde de vansker med da de ikke «forsto» hunder og hundene ikke «forsto» sine herrer. De ble i tillegg dårlig fôret og presset til å dra det dobbelte av normal last. De ble også tvunget til å trekke i gangfart, noe som er unaturlig for en hund som ønsker å trave i «joggefart». Det er mulig at Shackleton til slutt lærte av sine feil og godtok det Ammundsen gang på gang prøvde å innprente britene: bruk hunder og ski.

Han ble mest kjent for Nimrod- og Endurance-ekspedisjonene i Antarktis, som var under hans lederskap. Førstnevnte nådde lengst syd på 88°23', 180 km fra polpunktet i 1909. Sistnevnte varte fra 1914 til 1916 og ekspedisjonsskipet «Endurance» (bygd i Sandefjord i 1912) ble knust av isen. Shackleton dro til Sør-Georgia med en liten båt, hvor han fikk hentet hjelp. Han fikk hjerteinfarkt og døde i Grytviken på sin fjerde ekspedisjon til Antarktis.

I denne kahytta døde Shackleton 

 Han ble funnet død i sin seng i kahytta - døren til ventre på bildet. Bak den andre døren var rommet til  Commander Frank Wild.

 








 Senere på dagen kom Berit (kusinen til Ove) og Jan Erik - som begge har vært mannskap på Splint siste uke - med to biler og hentet oss til utflukt. Turen gikk til Kjærringøy, og underveis møtte vi den kjente kunstneren Karl Erik Harr som kom syklende på vei til sommerstedet sitt, som lå idyllisk til ved sjøen.

På Kjærringøy Handelssted kom vi dessverre for sent til den siste guidede turen, men vi fikk likevel gå rundt å se på området. Uheldigvis styrtet regnet ned, så vi gjorde runden raskt. Litt historie om stedet:

Handelsstedet ble grunnlagt på slutten av 1700 – tallet. Det drev handel på et stort omland, og gjestgiveri for reisende. I uminnelige tider har stedet vært brukt som overnattingsplass for lofotfarere. Det kunne ligge hundrevis av båter dratt opp på land ved Kjerringøysundet. Etter hvert vokste Kjerringøy til det rikeste handelsstedet i Nordland. Det var kjøp og salg som la grunnlaget for rikdommen.

Skip o´hoi

Det var ikke nødvendig å kle seg med stillongs i dag. Det var varmt, lett skyet og svak nordavind på morgenen. Men senere skyet det over, og vinden økte på.

Nirvana lufter genuaen

På vei inn mot Bodø ser vi fire F16 fly gjøre seg klare til avgang fra Bodø flystasjon. En SAS maskin måtte vente til de hadde tatt av. To av dem startet parallelt, et fascinerende syn. De to neste startet hver for seg.

Inne i gjestehavna i Bodø var det mange gjestebåter, men vi fant fin plass innerst i bassenget. Det gjorde Nirvana og Talitha også.  Splint – hvis skipper er fra Senvika utenfor for Bodø - skal innom og besøke familie, og kommer hit i morgen.

Regnet kom etter at vi har lagt til, og da satt vi opp cockpit-teltet.

På ettermiddagen – mens vi slappet av etter å ha handlet - kom Roar og Helga, som nettopp var kommet med fly fra Oslo i dag og skal videre til Skrova. Det ble et veldig hyggelig gjensyn.

Vi skal ut på puben og spise middag sammen med dem senere i dag.

I morgen blir det landligge.

Skip o´hoi

Vi nærmer oss Bodø - som kanskje kan bli vårt vendepunkt. Vi har lagt oss i havn ved øya Støtt, en god dagsseilas fra Bodø.

Dagen begynte med de samme værforhold som i går - lavt skydekke, nordavind, og en temperatur på 10 grader. Men da vi var vel i havn dukket solen opp, og det ble varmt.

Vi gikk en lengre tur i området, og stakk innom nærbutikken. Der kom vi i prat med et hyggelig eldre par. Litt spesielt å se at de greier å drive butikk, tankstasjon (Esso), godsbåtmottak fiskemottak m.m. Litt interssant å høre at drift av kyst-tankstasjonen var drevet av familien siden 1936.

På vei ut av butikken ble vi anbefalt å ta en titt på en bryggekafè/restaurant like ved som nylig hadde åpnet og er drevet av sønnen. Et orginalt sted, og vi satte oss ned med en kopp kaffe og kake.

Nå skal vi ha skippermøte på land.

Skip o´hoi

I bakgrunnen: øya Viking med Polarsirkelen

Vi forlot Nesna med kurs for Rødøya. Det var lavt skydekke, fortsatt nordavind og ikke de helt store temperaturene.

Etter 3 ½ time nådde vi øya Viking der markeringen av Polarsirkelen står.

Like etterpå markerte vi dette med en dåp –  saltvann på ryggen til skipper´n. 

Kong Neptun innvilget også en liten tynn akevitt.

Havna på Rødøya

Det må bemerkes at skipper´n på Splint oppfordret alle til å gjennomføre dåpen, men det var bare skipper´n på Siraz som tok dette bokstavelig, selv om han har passert Polarsirkelen mange ganger i sitt liv - bare ikke i egen båt.

Vi fant gode plasser i havna, og hadde en liten samling etter at vi la til. Det er laget fine sitteplasser på bryggene, og på land er det grillplasser med utepeis. Dette ble kåret til årets beste gjestehavn i 2008.

"Finstua" på Klokkarstua

Vi hadde felles middag på Klokkargården. Stedet ble anbefalt av en som var der i går.

Skip o´hoi

Godværet varte ikke lenge. I dag våknet vi til lett regn - og selvfølgelig nordavind. I dag var målet Nesna, og underveis passerte vi øya Alsta der Sandnessjøen ligger og de 7 søstre, et flott skue.

De syv søstre

Nesna havn er ganske stor. Her er et fint servicebygg, og hyggelige havneverter.

"To" fyrlykter i Nesna havn

Her er det flott uteplass med bord, benker og grillplass. 

Servicebygget inneholder alle fasiliteter som fullt utstyrt kjøkken, dusj, toalett, og dette kan gjestene benytte.

Det er også 2 slipper hvor de kan ta opp båter.

Like ved havna ligger Nesna Camping, som ligger helt inntil sjøen, og virker veldig veldrevent.

Vi samlet oss til skippermøte og hyggelig prat i servicebygget. I morgen går turen til Rødøya, Klokkergården.

Skip o´hoi 

Nok en godværsdag, og nå uten den sterke vinden. Vi går til Rasmussvågen på Hamnøya, og finner en fin ankringsplass. Denne øya ligger litt nordøst for Ylvingen som mange sikkert kjenner fra TVserien. Slapper av i cockpiten og nyter sol og varme.

Til sin store overraskelse hører styrmann Lisbeth at skipper´n er i ferd med å bade i sjøen - som holdt 13 grader.

At skipper´n bader i sjøen hører med til sjeldenhetene, så dette var stort - og måtte foreviges. Dessverre ble det bare en liten videosnutt, ingen bilde.

På ettermiddagen rodde vi inn til land og la igjen båtene i vannkanten før vi gikk opp til huset på Hesstun der Torbjørg og Egil holder til. Der ble vi servert en nydelig fiskemiddag, torsk og sei som Egil hadde fisket i dag.

Da vi skulle ro tilbake til båtene fant vi gummibåtene langt oppe på land. Her er det som kjent stor forskjell på flo og fjære. Mens Ove og Rolf bar gummibåtene ut i vannet gikk vi andre en stor omvei over fjell og kratt for å finne et sted der det var lettere å gå ombord i gummibåtene. Det ble en fornøyelig syn, særlig for de som så oss på avstand – nemlig mannskapet på Talitha.

Skip o´hoi

I dag som i går våknet vi til strålende solskinn, men det er kald nordavind og temperaturen er ikke høy. Likevel er dette å foretrekke framfor regn.

Tidlig i dag dro Nirvana til Torbjørgs hjemsted, som ligger på en øy ca 15 nm nord for Brønnøysund. Vi andre kommer etter i morgen. Kjenner vi Egil rett sørger han for ferske råvarer til den middagen vi skal spise i morgen.

Det er godt å ta det med ro. Vi behøver ikke jage av gårde tidlig, men heller stå opp når vi føler for det.

Det ble en ny runde med vask av tøy i maskin. Veldig trivlig. Det er noe sosialt ved det å møtes når man har samme ærend. Det kommer stadig noen innom som venter på å få ledig vaskemaskin, og man slår av en prat.        

Så kom syklene fram, og vi hadde en flott tur rundt i Brønnøysund. Fordelen med sykler er at aksjonsradiusen øker, får sett mye mer. 

Vi var også innom flyplassen. Her er det i tillegg en helikopterbase som flyr oljearbeidere ut til installasjonene på Haltenbanken. Selve flyplassen ligger nesten inne i ”byen” – 1,4 km fra sentrum.

Mannskapet på Splint spiste middag i går på restauranten Mat og Vinhus. De skrøt  av maten. I dag skal mannskapet på Talitha og Siraz sjekke om de har rett.

Skip o´hoi

Vi ble ikke vekket i natt. Så enten har Hurtigruten ikke brukt "hornet", eller så har vi sovet veldig godt.  

Vi tar det med ro i Brønnøysund i dag, og benytter anledningen til å vaske tøy, og handle. Og så ble det selvfølgelig en liten tur på kafè. Skipper´n må holde tradisjonen med kafébesøk ved like.

Serviceanlegget her er nytt, veldig fint. Der er det dusj og WC, vaskemaskin  og tørketrommel. Og bruk av dette er inkludert i havneavgiften på 150 kroner. Det er bare strøm som kommer i tillegg – 55 kroner.

Ikke bare vask. Stryking må også til

Splint fikk mannskap ombord i dag, og i morgen kommer Talitha´s mannskap – Merete.

I morgen blir det også en ”liggedag”, så da tar vi sikte på å ta fram syklene.

Skip o´hoi

Vi startet kl 8 fra Rørvik i dag morges. I en periode gikk vi i tåke, som lenge lå tett over havflaten. Det var lett nordavind i starten som etter hvert økte til 11 m/s.

Kl 1430 passerte vi Torghatten, og en time senere gikk vi inn i gjestehavna i Brønnøysund. Vi var forberedt på at det kan være strøm med opptil 2-3 knops fart her.

Havna er ikke stor – det var tilsynelatende fullt. Fant likevel en plass som passet oss så vidt. I mye vind og sterk strøm er det ikke enkelt å manøvrere her, men med ved god hjelp av folk på brygga gikk det greit å få oss inn. Her er det ikke mange centimetre mellom båten bak oss og foran oss. Talitha og Nirvana la seg utenpå oss, mens Splint omsider fant en ledig plass på utsiden av brygga.

Nå ligger vi fint her og  skal ta det med ro noen dager. Det feirer vi med en felles middag ute.

Brønnøysund er Norges geografiske midtpunkt. Det er like langt fra Brønnøysund til Nordkapp som fra Brønnøysund til Lindesnes, 840 km i luftlinje. Mange bruker havna til å ta ombord mannskap på grunn av de gode flyforbindelsene hit. Og det gjør to av våre båter. 

Hurtigruten har selvfølgelig anløp her, og når den kommer inn tuter de. Det høres det veldig godt. Kanskje blir vi vekket når den har anløp i natt. Vi får se ...

Skip o´hoi